ANNE BRITTS SKRIVEBLOGG

Slektshistorien begynner

2012-01-16T07:42:00.002+01:00

Det begynte som et eventyr. Vi visste nesten ingen ting om min manns slekt. Jeg hadde skrevet ned det lille jeg visste, men det var få spor som kunne nøstes opp videre. Så datt det ned et amerikabrev i postkassen. Etterpå kom det flere brev med opplysninger og gamle bilder. Jeg begynte å skrive en slektshistorie, og kom etter hvert opp i ca. 50 sider, med slektstre, bilder og historier. Tanken kom opp om å binde ”verket” sammen, lage en liten bok, slik at de som hørte til slekten kunne få det jeg hadde nedtegnet.

I forrige uke traff jeg plutselig på en slektning på Facebook, og ballen rullet videre.
I dag kom et brev fullt av gamle papirer dettende ned i postkassa.
Og nå er jeg en generasjon lenger bak i en eventyrlig historie: Om paret som ble utstøtt fra sin rike slekt i Sandefjord, om en tysk fisker som kom til Tønsberg og begynte med hvalfangst, om en forskningsreise til Peru for å anlegge en hvalstasjon, som det ikke ble noe av. Om Tønsbergs første drosje og om en bestefar som dro til Canada, og som vi aldri har fått vite hvor ble av. Og mye mer. Det tar nok en stund til før alt dette er innlemmet i slektshistorien. For nå står jeg omtrent på hode i materialet.
Jeg bare elsker å prøve å finne ut av ting. Men jammen er det moro når løsningene kommer dettende på denne måten. Hvem vet, kanskje dukker det opp flere overraskelser?

Tur til Rødsfjellet på jakt etter slektninger...

2012-01-16T07:42:00.001+01:00

Lørdag gikk turen til Rødsfjellet og Minnetemplet.

Der står det også en minnesten over falne under krigen.

Et av navnene var en som skulle inn på slektslista.

Det går en fin gangstid opp. Ikke innbydende å sitte her akkurat.

Jeg vil heller springe...

Men etterpå. Når mor setter seg ved dataen. DA....

Det går altså fint an å kombinere slektsforskning med tur.

og avkopling

Når sporene slutter

2012-01-16T07:42:00.000+01:00

I slektshistorien famlet jeg først i blinde. Det dukker opp mange overraskelser langs siksakveien som skulle føre fram til resultatet. Så helt plutselig kom brikkene på plass.
Jeg har kommet 12 generasjoner bakover i den ene grenen, der mennene i familienarvet farens navn til etteernavn: Henrik Christensen- Christen Rasmussønn-Rasmus Hanssønn- Hans Olesønn-Ola Jacobsønn-JacobNilssønn-Nils Olesønn.
Jeg har fulgt et spor fra Rehnsburg i Tyskland, der Hermann som ble stamfaren til en slekt i Norge, en dag gikk ombord i en fiskebåt som dro nordover...Jeg har lært om Clara som hadde eneansvaret for 4-5 barn mens mannen var på hvalfangst, i 22 år.
Men en av etterkommerne forsvant. Yngste sønnen dro fra kone og to år gammelt barn over til Canada. Jeg har funnet ut at han reiste med D/S Stavangerfjord fra Kristiania. Han gikk i land i Halifax. I skipslistene fant jeg navnet hans. Det var skrevet feil. jeg fant destinasjonen også. Henrik Eugen skulle til Winnipeg. Der slutter sporene. Han skiftet sansynligvis etternavnet til Hansen. Hvis jeg skla finne mer, må jeg lete etter nåla i høystakken...

Et øyeblikks innskytelse

2012-01-16T07:41:00.000+01:00

Da jeg hadde lagt siste hånd på slektsboken min og sendt den av sted til slektningene, akkurat da konvoluttene var limt igjen, fant jeg mer. Derfor ble det et bind 2. For da jeg hadde gitt opp å finne min manns bestefar, fant jeg han ved å søke på et annet navn. Det var bare et øyeblikks innskytelse , og så var´n der! Og etterpå fant jeg en forsvunnet slektning som lever. Og plutselig visste jeg ganske mye mere...

Nåla i høystakken

2012-01-16T07:06:00.001+01:00

Hvor ble det av ham?

Jeg "gav ut" et hefte om slekten vår for ca. et år siden. Det ble på ca. 90 sider: Historien om gårdbrukersønnen fra Nord - Tyskland som havnet i Tønsberg/Nøtterøy -området og ble mekaniker på Kaldnes, og så dro ut med hvalfangerskuter, hvor han var med på å anlegge hvalfangerstasjoner bl.a i Sør -Georgia og Peru. Hans sjøfartsbok viser forøvrig 22 år på sjøen, bare avbrutt av korte opphold hjemme.

Hans kone var av en skipsrederslekt i Tønsberg. De fikk fem barn. Den yngste sønnen, som ble min svigerfars far, forsvant over til Canada. Han reiste fra sin to år gamle sønn og brøt senere kontakten med hele sin slekt. Jeg har fulgt sporene etter ham fram til Winnipeg. Lenger kommer jeg nok ikke. Antakelig skiftet han navn på grunn av sin tyske herkomst. Og sannsynligvis kalte han seg H. Hansen! Og da er jeg framme ved poenget om den berømte nåla i høystakken...

Denne slektshistorien har øket med 25 sider til siden jeg avsluttet hovedarbeidet. Flere løse tråder er nøstet opp, og nå får de aktuelle familiene en oppdatering til jul.

Nå konsentrerer jeg meg om familien "Jensen" som er min svigerfars morsslekt, Her møtte jeg med en gang nye utfordringer. Jeg kom bort i emigrasjonen til Finland i 1870, en emmigrasjon jeg ikke hadde noen kunnskap om. Men fra Østfold dro mange familier av sted da fabrikkeier Gutzeit som holdt til i Fredriksad, anla treforedlings- fabrikken "Norska sågen" i Kotka i Kymmenedalen, Finland. De fleste som dro kom tilbake da tidene ble dårlige i Finland, slik de hadde vært i Norge da de emmigrerte. Hit dro også tippoldefar Jensen fra Tistedalen sammen med forfedrene til den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari.

Barfotjentenes jul

2012-01-16T06:51:00.002+01:00

Dette er Fredrikshald teater.Teateret ble oppført i 1838

etter tegninger av ingeniøroffiser Garben. I 1982 ble teateret

restaurert og har i dag Norges best bevarte barokkscene.Det

første teateret i byen ble oppført i 1820, men strøk med i den

store bybrannen seks år senere. Dagens teaterbygning ble

oppført i 1838.

Teaterforestillingen "Barfot -jentenes jul: ble vist i Fredrikshalds teater før jul. "De fattige svenske jentene kom vandrende over grensen fra Sverige ca. 1850 - 1915, for å søke arbeid i Norge. Ofte bar de skoene i veska, for ikke å slite dem ut. De havnet som tjenestejenter eller fabrikkarbeidere i Østfold, Follo eller Kristiania...."
Fremstillingen av de fem jentene baserer seg på fliker av en virkelighet som en gang var...

Denne historien ligger ganske nær oss i tid. Den hører til vår "glemte historie" om kvinners kamp for å overleve. Kvinner har liten plass i historiebøkene. De stelte jo "bare" hus og hjem.

Forestilingen inneholdet tradisjonelle svenske og norske folketoner, salmer og julesanger.

Barfotjentene.

Scenekulissene i Fredrikshald teater..